Historie

Ludolf AS er stolt av å kunne presentere forestillingen «Ludolf og Teodora – Barbros hevn»! Historien utspiller seg i Kapertiden, som var mellom 1807 og 1814. I forestillingen møter Ludolf og Teodora heksa Barbro fra Poddeloptet.

Barbro var den siste personen som ble dømt som heks i Norge. Hun ble brent på bålet på Engøy i 1667. Vi blir også kjent med Lundene, som var den rikeste familien i Farsund på den tiden. I forestillingen er Barbro et gjenferd. Hun er skummel og sint, men blir etter hvert venn med Ludolf og Teodora. Sammen hjelper de hverandre med å avsløre en ond mann i Farsund.

Barbro Osmundsdatter var en kvinne som bodde på en liten gård på Tosås i Herad. Hun var yngst i en søskenflokk på fem. Da Barbro giftet seg, fikk hun og mannen kun et lite stykke jord. Søsknene fikk mye mer enn Barbro. Den urettferdige fordelingen gikk ut over vennskapet mellom dem. Mange i bygda tok likevel parti med søsknene hennes og Barbro ble sint og bitter.

Barbro ble anklaget for å ha kastet forbannelse over mennesker og dyr. Hun skal visstnok ha påført dem både sykdom og død, og fått kyr til å melke blod. Barbro mente hun var helt uskyldig, men det var bare faren som trodde henne.

Barbro forsto at lensmannen var på jakt etter henne og gjemte seg i noen huler, et stykke innenfor gården hennes, som ble kalt for Poddeloptet. Men Barbro ble funnet, satt i fengsel og stilt for retten i Farsund. Hun ble dømt for hekseri og brent på bålet på Engøy i 1667. Dette var den siste personen som ble brent på bålet for hekseri i Norge.

Det skal i ettertid ha blitt sagt at hun flyktet fra bålbrenningen ved å kaste et garnnøste i været, for så å klatre opp i tråden og fly av sted til Poddeloptet. Det gikk også rykter om at hun kunne seile over fjorden på en halv kvernstein og at hun kunne ro til byen på en tollepinne.

Kongen av Farsund, Jochum Brinch Lund, bygde seg opp et stort forretningsimperium. To av arvingene, Gabriel og Ebbe Lund, startet opp sine egne forretninger. Det gikk, imidlertid, ikke alltid så bra, og da faren døde var det små verdier igjen. Sønnene klarte å sikre seg mesteparten av farens pantsatte eiendommer, takket være hell i kapervirksomhet og sterk inflasjon. (fotnote: Olav Arild Abrahamsen: «Farsund bys historie», bind I)